Det er ulike grunner til at jeg ønsker å reflektere over litteratur og konsum av litteratur. De siste ukene har det brygget opp til en aldri så liten digital revolusjon på bokfronten med de mange leseplatene som er i emning, og da med Kindle 2 i spissen. Barnes and Nobles Nook, Plastic Logics Q, Sony Reader og den forgjettede, men ikke-annonserte (ikke-eksisterende?) iTablet fra Apple. Kan en leseplate få meg til å lese bøker og aviser fra perm til perm og fra forside til sisteside uten å skumlese?
En leseplate er ikke det samme som en papirbok, men er det ikke innholdet og leseropplevelsen som teller?
Felles for de alle er at de forsøker å være bokbransjen, og i stor grad også avis- og magasinbransjens, reddende engel. To redaktører gikk forrige nyhetsuke, henholdsvis Carsten Bleness i Dagsavisen og Hans Erik Matre i Aftenposten. Dagbladets krampetrekninger får uheldige konsekvenser på førstesida og gratisaviser med kjendisnytt fyller opp omkledningsrom på kjøpesentre eller blir papirfyll i postkassene.
Kan en leseplate få meg til å lese bøker og aviser fra perm til perm og fra forside til sisteside uten å skumlese?
Selv er jeg både selverklært bokelsker, og liker fylte bokhyller. Jeg liker å lese i bøker, og jeg liker å bla i aviser. Men de siste årene har jeg også tatt til meg de fantastiske mulighetene nettet gir med sin multimodalitet. Og ingen duppedings har overbevist og begeistret meg i så stor grad som Apples egen iPhone. Andre smarttelefoner gjør mye av det samme, men poenget mitt er den ubegrensede mengden med informasjon, tekst, bilder og video en kan ha med seg i lommen og tilgjengelig til (nesten) enhver tid. Kravet til ‘instant gratification’ er både en konsekvens av teknologien og tiden vi lever i.
Når vil Aftenpostens A-magasin kunne leses på en leseplate med konvergerende teknologi?
Philip Roth uttalte nylig til The Guardian at han mente folk ikke ville lese romaner om 25 år, eller det vil kun være en liten ‘kult’ av romanlesere. Jeg er usikker. Det jeg vet er at for meg personlig handler det mye om tid og prioriteringer. Roth mener at romanen ikke kan vinne over skjermene. Der har han nok et poeng. Mangel på fokus er også en personlighetsbrist og er en ferdighet en må holde i hevd på samme måte som basisferdigheter som svømming og håndskriving. Det krever trening. Mikroblogging, sosiale nettsteder og stadige oppdateringer overalt tar tid og fokus. Hvor plasserer boken og nytelsen av å konsumere litteratur oppi dette landskapet?
Hvorfor denne iveren etter det sosiale, og det å dele kulturopplevelser?
Sist uke ble det sosiale nettstedet bokelskere.no lansert. Jeg ble umiddelbart begeistret! Som mangeårig bruker av det sosiale nettstedet for musikkelskere, Last.fm, og det sosiale nettstedet for hobbyfotografer, Flickr, har jeg lenge ønsket meg en liknende tjeneste for litteratur. Jeg husker for mange år tilbake et nettsted som het Poeten.no, men det hadde fokus på egenproduserte tekster, altså tekstproduksjon fremfor lesningen og leseglede. Hvorfor denne iveren etter det sosiale, og det å dele kulturopplevelser?
Kunne pensumlesing vært billigere og enklere med en leseplate?
I en fragmentert mediehverdag finnes det nisjer og et hav av ulike interesser, og nettopp ved slike sosiale nettsteder oppstår en ‘connectivity’, en mulighet til å dele opplevelser og erfaringer, diskutere og kommunisere viralt og multimodalt. Facebook er et godt eksempel på dette, og i steden for å ha enkeltfokus på musikk eller foto så makter FB å appellere til alle menneskers teft for sladder og nytt om kjente og ukjente. Twitter fungerer som en informasjonstjeneste på tvers av alle disse tjenestene og nettstedene.
Men vil bokelskere.no inspirere meg til mer romanlesning? Tja, det er ikke sikkert, men den fyrer oppunder kjærligheten jeg har til bøker og til lesing generelt. Det gleder meg å dele mine leseropplevelser samtidig som jeg kan nyte godt av andres anbefalinger. Her kommer også leseplaten/e inn i bildet. Vil min lesefrekvens av bøker øke hvis jeg går til anskaffelse av en Kindle? Igjen, tja. Det står og faller i grunnen på min interesse, mine prioriteringer og min ferdighet til å fokusere.
Den skal skape ro rundt leseropplevelsen ved et enkelt brukersnitt, ha god batterilevetid, være lett og håndterlig, god skjerm for lesbarhet, stooor lagringskapasitet, gode muligheter for annotasjoner og anmerkninger i teksten samt mulighet for å handle, låne og låne bort ebøker, eviser og emagasiner uten å være bundet til ett format.
Jeg har en lesekampanje gående på både 9. og 10. trinn hvor jeg ønsker å stimulere til lesing blant 14-15-åringene. Noen leser Twilight og andre ungdomsbøker så det griner etter, men majoriteten leser altså ikke. De gjorde det i fjor, men i år har det stoppet opp for mange. Jeg må jo innrømme at det har stoppet opp for læreren også. Det er igjen et spørsmål om tid og om prioriteringer. Jeg har blitt far, jeg er samboer, jeg studerer og jeg har en fulltidsstilling på en ungdomskole. Det blir ikke mye tid til lesing da. Det vil si, det gjør det jo forsåvidt. Jeg leser lærebøker, læreplaner, mitt eget pensum og blogger og tekster i hopetall på iPhonen. Det jeg ikke gjør er å lese 600-siders romaner som jeg en gang gjorde og som jeg igjen har lyst til.
Vil da en Kindle hjelpe meg? I nærmeste fremtid så tror jeg ikke det, men på lang sikt så er jeg spent på de mulighetene en leseplate kan gi mine elever og meg. En leseplate er annerledes enn en smarttelefon eller en PC. Den skal skape ro rundt leseropplevelsen ved et enkelt brukersnitt, ha god batterilevetid, være lett og håndterlig, god skjerm for lesbarhet, stooor lagringskapasitet, gode muligheter for annotasjoner og anmerkninger i teksten samt mulighet for å handle, låne og låne bort ebøker, eviser og emagasiner uten å være bundet til ett format.
Den leseplaten vil jeg kjøpe.
Eirik Newths referat om Kindle og bokbransjen – Fritt Ord og NFFs møte gir mange interessante innsikter i hvordan norsk bokbransje ser for seg overgangen fra analog til digital publisering av tekst.
