Geografi er ingen begrensing for å dele din verden med verden.
Clay Shirky skriver i Here Comes Everybody (2008) hvordan vi alle er i ferd med å bli kringkastere, eller “media outlets”, eller er i stand til å være det etterhvert som terskelen for å ta bilder, filme og gjøre lydopptak med billige og enkle verktøy, som for eksempel mobiltelefonen, er blitt lavere. Som forfatteren og fotografen Chase Jarvis sier: The best camera is the one you have with you. Mobilitet er et nøkkelord.
Podcasting, videocasting og fotostrømmer er alle eksempler på enkeltpersoners muligheter til å kringkaste mediainnhold fra hvor det skal være, når det det skal være og om hva det skal være. Smarttelefoner med internetttilgang og applikasjoner gjør mobiltelefonen til kamera og mikrofon. Dette gir deg utrolige muligheter til å starte dine egen TV-kanal (Ustream, Qik), egen radio-kanal (AudioBoo) eller din egen fotoblogg (Flickr). En kan sågar publisere egne bøker (Blurb) eller digitale publiseringskanaler for egen musikk (MySpace etc.).
“Each of us is simultaneously an individual person and a global publisher.” (Clay Shirky)
Hvordan kan man implementere dette i undervisningen? Tenk på mulighetene for å skape elevprosjekter som kringkastes, publiseres på nett for all verden? Fokus på Creative Commons-lisens, deling og respekt for opphavsretten må med på lik linje med mediakunnskap rundt produksjon, redigering og publisering må inn i undervisningen.Jeg har selv laget en AudioBoo ved hjelp av iPhonen min, og det tok 2 minutter. 1 minutt opptak og 1 minutt publisering. Det er fascinerende enkelt. Men det stiller også krav til kvalitet, innhold og formål. Hva skal jeg formidle? Til hvem og for hva?
“We spend more time figuring out whether something is a good idea than we would have just trying it.” (Clay Shirky)
Når “alle” kan publisere oppstår det støy, eller et “amatørenes teater”, og 99% av brukergenerert innhold er enten for privat, snevert eller uinteressant for de fleste, men det gir allikevel enkeltpersoner mulighet til å trene sin mediaferdighet og også kanskje skape et refleksjonsrom som andre kan ta del i.
Det er kanskje på tide å ta steget videre fra veggavisen?
Er det noen som har gode erfaringer med undervisningsopplegg hvor slike verktøy er tatt i bruk?
Noen tanker om blogging, podcasting og formål.
Apropos: Ved store katastrofer (som jordskjelvet på Haiti) og andre nyhetsbegivenheter vil førstepersonsskildinger være det første som når nettet og verden. Googles ‘Latest news’ funksjon gir tilgang til liveoverføringer basert på ‘tags’, søkeord og relevans i sanntid.
Du spør om undervisningsopplegg der slike verktøy er tatt i bruk.
Som tvitra i det siste har jeg lekt en del med ustream, og i går prøvde jeg det for første gang skikkelig i jobben : Holdt noen eksamensrepetisjonsforelesninger knappe 50 av studentene var i auditoriet, rundt 30 fulgte med live over ustream, og der nesten 30 har vært inne og sett opptaket på ustream det første døgnet etter.
http://www.ustream.tv/channel/sykdomsl%C3%A6re-eksamensrepetisjon
At studentene publiserer er en ting, vi undervisere kan også veldig lett kringkaste undervisninga vår, som gir fleksibilitet til studentene og gjør det lett for dem å plukke fram deler av forelesningene når de repeterer. Studentene er generelt veldig positive, mye hyggelige reaksjoner døgnet etter.
Noen dilemmaer jeg har grubla på i etterkant
- Hvor mye bør vi følge med på kommentarer i etterkant?
- Bør man være sikrere enn vanlig på at det en sier er faglig helt korrekt?
- Bør sånt publiseres på YouTube?
- Er det greit å publisere stemmene til studentene som er til stede i auditoriet?
- Hadde det vært lov å vise fram bilder jeg hadde funnet på google images i en forelesning som blir sendt åpent, live?
- Hva skal man tenke om reklamen som kommer med i ustream?
Og ikke minst :
- Hvordan brukes dette best pedagogisk?
Får lyst til å utfordre til en Wave for å diskutere disse tinga og relaterte spørsmål-
Takk for lang og fyldig kommentar! Spennende å se det du har gjort med Ustream. Å publisere egen undervisning kan være et nyttig verktøy for elever og studenter, men det stiller også kanskje andre krav til regi og formidling enn en vanlig forelesning/time?
Jeg underviser på ungdomsstrinnet, og det er nok andre kriteriter for hvordan jeg kunne nyttiggjøre meg av Ustream, men jeg er altså nysgjerrig på hvordan andre har benyttet seg av det, og da ser jeg at det kanskje fungerer best på høgskole- og universitetsnivå, og kanskje også videregående?
Dette med kommentarer kjenner jeg er både spennende og skummelt med bakgrunn i denne bloggen. Kan det avstedkomme spennende faglige diskusjoner i etterkant? Kan det være en del av etterarbeidet? Kan det være en del av vurderingen av studentenes kompetanse?
Publisering på YouTube kan øke tilgjengelighet, men det er klart at en bør være trygg på rettigheter osv med tanke på innhold en bruker. Reklamen på Ustream og på YouTube opplever jeg som både forstyrrende og unødvendig, men det er kanskje en del av Freemium, mens en Premiumkonto vil gi deg en reklamefri kanal, eller?
Er gjerne med på en Wave for å diskutere slike verktøy. morten.oddvik@googlewave.com
Takk for hyggelig svar. Det spennende og skumle med kommentarene kjenner jeg meg veldig igjen i.
Skal lage en wave, så kanskje vi finner noe Google Wave kan brukes til også
Ja, Google Wave ble hypet til skyene, men det er dessverre ikke brukervennlig nok ennå tror jeg. Men alt handler vel om formål – dette kan være et godt formål – et sted å drodle og dele.
Bra initiativ!