Visuell læring

Visuell kommunikasjon. Stensilkunstnerne Dolk og Pøbel har fått pryde Trondheim Sentralbanestasjon. Er bilder viktigere enn tekst i en digital tidsalder?

Jeg har vært to dager på NKUL denne uka, og fått med meg to interessante presentasjoner blant ellers mye kjent. Det er allikevel påfallende at de fleste sesjoner faller i kategorien en-til-mange kommunikasjon og ikke en mer dialogisk form som seg hør og bør kanskje på en IKT-konferranse? Det mest spennende med NKUL er menneskene en treffer der, menneskene bak Twitterprofiler og aktive brukere på Del&Bruk – og ikke minst den kommunikasjonen som skjer mellom presentasjoner og sesjoner i analog form og den digitale varianten på nett under parallellsesjoner med eksempelvis samskriving i Etherpad hvor en finner referat fra de fleste sesjonene.

Det mest interessante innlegget synes jeg Øyvind Solstad hadde, tidligere NRK-medarbeider i NRKBeta, og nå kommunikasjonsrådgiver i privat næringsliv. En ting var budskapet hans om de sosiale medier og hastigheten utviklingen kommer med, men selve presentasjonsformen hans var minst like spennende. Solstad bruker nesten kun visuelle hjelpemidler i form av bilder og illustrasjoner som utvider hans fortellinger og forklaringer – og det er nettopp i samspillet mellom det narrative og det visuelle at læring oppstår. Gjennom tvitring og tips fra Solstad på hans egen blogg kom jeg over masterstudent Nina Lysbakkens eminente og visuelle film om hennes masterprosjekt “Visuell læring”. Her er det mange spennende tanker om fremtidens skole og ikke minst hva læring bør og kan være.

Visuell læring from Nina Lysbakken on Vimeo.

Dette må jo være en variant av tilpasset opplæring?
Hva tenker dere?

(Denne posten er dobbeltpostet fra Masterbloggen min.)