Vi kan bare google det,” sier elevene.
Digital kompetanse. Førsteamanuensis Ingrid Helleve stiller gode spørsmål i Aftenposten nylig om hvorvidt det er læreren eller datamaskinen som skal styre klasserommet. Det instrumentelle feilgrepet med fokus på å fylle klasserom med elevpcer og interaktive tavler har fått forrang fremfor å inkludere lærerne og øke deres digitale kompetanse. Dette fordrer at lærerne utviser endringsvillighet og en åpen og kritisk holdning til den iboende læringseffekten som faktisk eksisterer i digitale verktøy og nettbasert læring.
Lærende sosiale nettverk. Nettsamfunnet Del og Bruk passerte nylig 5000 medlemmer (lærere, elever, lærerstudenter, forskere – og nå også utdanningsministeren (!)) og er et digitalt bevis på hvordan lærere ønsker å utveksle og diskutere gode døme på digitale undervisningsopplegg. Ovenfra-og-ned-holdningen er byttet ut med en nedenfra-og-opp-holdning hvor endringen kommer fra den engasjerte og nysgjerrige lærer. At læreren er den fremste premissleverandøren for god læring er opplagt.
Skolen er under press. “Vi kan bare google det,” sier elevene. På tross av informasjonsflommen så kreves det fortsatt lærere som kan formidle og hjelpe elevene i å øke både sin kritiske digitale såvel som analoge kompetanse. Læreren trenger ikke beherske ethvert nytt presentasjonsverktøy som lanseres, men må inneha den profesjonalitet og kritiske dømmekraft til å utvikle samt vurdere elevenes digitale ferdigheter. Kombinert med kreativ innovasjon ved å skape digitalt innhold, søke nye perspektiver gjennom sosiale medier på tvers av landegrenser kan den reflekterte lærer utgjøre en viktig forskjell for elevene som vil ha stor betydning i en spennende fremtid på nett og i RL.
Klipp-og-lim. Ferdigheter innen opphavsrett, kildekrikk, personvern, nettkultur og netikette er avgjørende for at elever, som tenker at ‘all tilgjengelig informasjon på nett er mitt til å bruke’, skal kunne oppøve en kritisk sans og evne til å operere selvstendig og med andre i sin kunnskapstilegnelse. Oppgavedesign, undervisning og vurderingspraksis krever nytenkning. Hvis eleven synes skolen er kjedelig er det kanskje lærerens problem og utfordring?
Den nysgjerrige lærer. Helleve fremhever det faktum at lærerne som selv skal utføre undervisningen i liten grad blir tatt med i debatten. Jeg er av den oppfatning av at lærerne selv må ta initiativet til å øke sin digitaldidaktiske kompetanse. Ved å ta i bruk med kritisk blikk blogger, sosiale medier, samskrivingsverktøy og delingsnettverk på nett utvider læreren sin digitale kompetanse. Allikevel er det presserende å huske at digital kompetanse samtidig handler om lærerens evne til å kritisk vurdere når elevene ikke trenger å benytte pcen, men å samhandle ansikt til ansikt. Det skjer faktisk god læring da også.
“Digital Kompetanse” er oppskrytt. Ja til mer fagkunnskap!
Men du har nok veldig rett i at skal lærere være istand til å formidle om dagens medievirkelighet, så må man selv være en relativt tung bruker av nye medier og verktøy.
Det er overhodet ingen motsetning mellom fagkunnskap og digitale ferdigheter. Jeg er av den oppfatning av at de to kan berike hverandre. Digital dannelse omfatter hele det faglige spekteret.
Husk også at det er en av de fem ferdighetene i Kunnskapsløftet, selv om det ikke er eksplisitt uttalt mål i de ulike faglærerplanene (påfallende nok). Å begrense digital kompetanse til noe mediefagene bør beskjeftige seg med mener jeg både er en lettvint og enkel løsning. Men jeg registrerer at de fleste lærere nettopp gjør dette – og det er forståelig. Det krever mye å tilegne seg kunnskap utenfor eget felt.