Jeg er med i et forskningsprosjekt i regi av UBiT om lesebrett og digitalt pensum. Denne teksten danner grunnlaget for et kort foredrag på Lesebrett-treff 2. november på NTNU.
Oversikt. For en student, og spesielt en fulltidsarbeidende lærer som studerer på heltid, er oversikt essensielt. Ofte har man bøker og pensumartikler både på papir og på nett. Det er lett å miste oversikt. Det digitale kan bidra til søkbarhet og oversikt.
Plattformjungel. Et av problemene med lesebrett som Kindle og iPad er at de opererer med ulike standarder og plattformer. Det som for den tekniske er en morsom utfordring er for den mindre tekniske et ork. Det som leses og lagres ett sted kan kanskje ikke leses på en annen plattform. Her er papir fortsatt en uovertruffen plattform.
Verktøy. iPaden som lesebrett byr på mange hjelpemidler gjennom applikasjoner og netttilgang. Ordbok, leksika, databaser, tidsskrifter, artikler, bøker, kart, lyd, video og alt det Internett kan tilby den nysgjerrige student. Jeg benytter meg av iAnnotate PDF, som er en app, når jeg leser pensumartikler. Verktøyet Dropbox gir meg mulighet til å lagre artikler jeg kommer over med iPhonen, min bærbare (eller en hvilken som helst PC) for så å hente de ned til lesebrettet. Oversikt. Muligheten til å notere, markere og annotere tekst ligner på papirbasert lesning, men her er handlingen søkbar. iPaden er et verktøy.
Lavterskel. iPaden som dings er lett å bruke. Den er intuitiv med sin tilsynelatende taktilitet. Mange applikasjoner etterligner fingerbevegelser vi bruker med papir. Min 16 måneder gamle datter skjønner effektene av både touch og akselerometeret. Min oldemor har lest Aftenposten og spilt piano på brettet. Brukersnittet er enkelt.
Nettverk. iPaden er ikke mer enn en dyr dings hvis den ikke er på nett. Fordelen med nettilgang er mange. Epost, blogg og sosiale medier gir meg som student og lærer rask mulighet til å søke, dele og bruke. Lesingen blir sosial. Kollokvie 2.0.
Søkbarhet. Markeringer, sitater og nettadresser forsvinner ikke så lett med indeksering. iPaden har en god søkefunksjon og det samme gjelder mange av applikasjonene. Jeg bruker Office HD som skriveprogram som synkroniserer dokumenter med Google Dokumenter eller andre nettbaserte tekstbehandlere. Applikasjonen Evernote er enestående i så måte. Ta et bilde av post-it’en med smarttelefonen, lydopptak av et intervju eller skriv inn en tekst og informasjonen lagres i “skyen” som så er tilgjengelig på mangfoldige plattformer. Tilgjengelighet og søkbarhet.
Fokus. Den største utfordringen med iPad kontra Kindle er fokus. iPaden er mer en PC enn et rent lesebrett. Kindle er et dedikert lesebrett. Utfordringen for studenten består i å holde fokus, men makter man det kan kombinasjonen av verktøyene, søkbarheten og tilgjengeligheten skape en mektig og effektiv arbeidsflyt.
Digitalt innfødte? Som lærer på ungdomstrinnet arbeider jeg med det Don Tapscott og mange med ham har kalt “de digitalt innfødte”. Påstander om at kompetansen er på gal side av kateteret er etter min mening ensidig. Kompetansen befinner seg nok et sted mellom elev og lærer. Etter snart fem år i en privat skole så er min erfaring fortsatt at dagens elever er forholdsvis gode på konsum av digitalt innhold, men de har behov for veiledning. Opplæring og trening i kildekritikk og lesestrategier på nett sammen med en generell læringsstrategi utgjør dette den viktige femte kompetansen: den digitale.
Allikevel, 8 av 10 elever i min skole har i 2010 en smarttelefon med direkte nettilgang.
Noen spådommer fra lærer og elever:
- lesebrett eller noe liknende vil finne veien til klasserommet om få år
- lesebrett og digitalt innhold vil eksistere sammen med papir og boka
- lesebrett har fordelen ved å være faglig oppdatert og relevant
- konvergens mellom flere teknologier skaper problemer og fordeler
- Internett vil utvikle seg til å bli mer organisk (tenk smartpult)
- lesebrett vil “gjenopprette” den menneskelig relasjonen i klasserommet
- stasjonære og bærbare PCer vil fortsatt eksistere, men til annet bruk
Surveys Find College Students Love Laptops, but Not eReaders (27. oktober, 2010 på ReadWriteWeb.
Bilder på Flickr av iPad i bruk og skjermbilder av ulike applikasjoner i bruk.
Å kunne ha pensumet på min iPad hadde vært mye mer oversiktig enn alle bøkene i bokhylla, og papira som flyter rundt i diverse sekker og permer. Pensumlitteraturen ville alltid ha vært med meg, og jeg hadde hatt tilgang til den rette boka til rett tid. Det å kunne søke gjennom en bok med noen kjappe tastetrykk hadde også vært en fordel. Det hadde gått kjappere å finne stoff, sitat og når man viser til kilder i teksten kunne linken ledet rett til stoffet.
Fokuset du skriver om, ville kanskje blitt et problem. Det er, for meg, et problem. Det er vanskelig å fokusere faglig når vi har så mye annet morsomt å bedrive tiden vår med.
Men, alt i alt tror jeg det vil bli en fordel at all pensumlitteratur blir tilgjengelig på nett. Å ha alt på ett sted, og å gjøre det lettere tilgjengelig tror jeg bare blir viktigere og viktigere! JA til epensum!
Takk for interessant tilbakemelding! Det later til at du deler oppfatning med mange andre studenter som ser fordelen ved tilgjengelighet og søkbarhet.
Dette med fokus er kanskje et alment problem, være seg digitale eller andre distraksjoner som fritidsaktiviteter eller annet. Men min erfaring er at en slik “dings” som et lesebrett (og da i særdeleshet iPaden kanskje) kan bidra til en ryddigere arbeidsflyt.
Takk for spennende og artig innlegg!
Kunne du tenke deg å ta en “reprise” på det på et arrangement på medisinsk bibliotek først i desember? (Ps – har sendt deg mail på stud-eposten din) Og det kan bli mer honorar enn sjokolade
Takk for hyggelig kommentar, Katrine! Jeg har sendt deg en epost angående deltakelse og foredrag på arrangement. Jeg har absolutt lyst til å være med på det!