Facebook er ingen læringsarena

Nytt semester etter en etterlengtet ferie. Høstsemesteret ga meg mulighet til å prøve ut Facebook som en arena for læring. Jeg laget en lukket gruppe (invitasjoner) og postet lenker til artikler jeg ønsket de skulle kommentere. Jeg kalte gruppen Mr Oddvik’s Newsroom. De siste ukene før jul bestemte jeg meg for å legge leksene til Facebook. Alle måtte kommentere artikler som ble lagt ut, og det var også fint om elevene kommenterte hverandres bidrag.

Nordens Paradise
Selvrepresentasjon er FB-veggens formål. Her er veggens formål å informere ankomne besøkende til hippieøya Karlsøy i Troms.

Nå har jeg lagt ned gruppa. Hva gikk galt? Vel, ingenting i grunnen. Men jeg fant ut at dette var ikke arenaen for verken lekser eller diskusjoner. Jeg er kjent med og følger med på det lektor Liv Marie Schou gjør med sin klasse på videregående, og ønsket å utforske de mulighetene hun skisserer og som virker forbilledlig i sin praksis. Men allerede ved oppstart da jeg introduserte idéen til mine elever (10. trinn) var de forbausende tilbakeholdne. Facebook?! Joda, de var alle der, men de var jo kun innom for å se om det var noe nytt – ikke – nødvendigvis for å poste noe eller diskutere med andre. Joda, det kunne hende de chattet med venner og avtalte et kinobesøk eller en annen avtale slik de hadde gjort/og gjør med MSN og SMS.

Privatliv og popularitet. Jeg hadde invadert deres private sfære. Jeg hadde oppsøkt fotballbanen eller dansestudioet og bedt de si sin mening om noe jeg mente var viktig for dem å si noe om i en setting som ikke var skolsk. Jeg innser at denne analogien ikke er perfekt, men jeg er gryende skeptisk til å benytte Facebook som en læringsarena. Det var spennende først, men etter refleksjon og gjennomgang har jeg funnet ut at Facebook klarer seg fint uten meg der i kraft av å være lærer. Samtalen med elevene i klasserommet, de lange tankeresonnementene i tekstene deres og de gode diskusjonene går naturligvis en konstruert diskusjon på wall-en en høy gang, og Liker-knappen på innleggene føyer seg vel inn i rekken av popularitetsverktøy som kun gagner de på toppen eller blir en kunstig sosial valuta.

Livet redusert til en database. Forfatteren (og læreren) Zadie Smith har skrevet et reflektert og særs godt essay om David Finchers film The Social Network og om fenomenet Facebook. Essayet Generation Why? bør være pensum for lærere, foreldre og ikke minst elever og unge som lever og deler mye av livet sitt på Facebook. Jeg gjør det selv, og jeg liker og både misliker det. For Smith handler det om en reduksjon av livet, livet som database. Dette er en ekkel tanke, og jeg har samme forklaring på at jeg forsetter å være der som hun påpeker; “Det er så fint å holde kontakten med alle som er langt unna”. Og det står jeg forsåvidt ved – alt handler om formål. Og Facebook fungerer overraskende godt til akkurat dette. Å holde overfladisk kontakt.

Og nettopp derfor fungerer ikke Facebook for meg som lærings- og kommunikasjonsarena med mine elever. Nærvær og tilstedeværelse i klasserommet supplert med digitale verktøy holder i massevis.

Share
This entry was posted in Essay, Reflection and tagged , , , , . Bookmark the permalink.

3 Responses to Facebook er ingen læringsarena

  1. Pingback: Tweets that mention Facebook er ingen læringsarena | mortempo -- Topsy.com

  2. bjørn helge says:

    Har samme erfaring, morten. Elevene synes det er greit å få beskjeder og uforpliktende (faglige) tips, men vil helst ikke besudle sin sosiale møteplass med fag.

  3. Morten says:

    Jeg hadde mine bange antagelser, men håpet på at noen muligheter skulle åpenbare seg. Dog, fin erfaring.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>